Sangglede gjennom hele livet, med eller uten demens, er imidlertid ikke et nytt fenomen. Vi ønsker derfor å løfte frem alt det gode sangarbeidet som har eksistert gjennom en årrekke, ikke bare i kirkelig sammenheng, men også i regi av andre aktører, offentlige og private.
Ukentlig holdes det andakter på sykehjem der sang og musikk gis betydelig oppmerksomhet. I tillegg inviteres det flere steder til arrangementer som allsang og «Syng deg glad». Eksempelvis er det i Lindesnes kommune, Mandal omsorgssenter, hver første onsdag i måneden, en sangstund som ledes av lokal sanger og frivillige pianister, dette i regi av Mandal Frivilligsentral. Sangboka, «Syng med», som har stor skrift og er utviklet av Orkdal diakoniutvalg, benyttes. Samlingen avsluttes alltid med bløtkake og kaffe. Dette er ikke et kor, men du verden så flott! Det som tilsynelatende kan se enkelt ut, har vist seg å være bærekraftig år etter år.
I kirka har prester, diakoner og kirkemusikere lang erfaring med at nettopp musikk og gleden ved å synge sammen betyr uendelig mye for mange mennesker. Det handler om å få delta, om gjenkjennelse, ikke bare i ord, men like mye i toner for den som ikke lenger kan synge. I trygge og tilpassede omgivelser, uten publikum, får den enkelte delta på sine premisser. Akkurat dette er viktig, fordi mennesker er ulike, og en demensdiagnose er heller ingen ensartet diagnose. Det er heller ikke sånn at absolutt alle som bor på sykehjem har demens, men det bor mennesker der med ulike behov, slik også tilfellet er med hjemmeboende eldre. Dette ønsker kirka å ta på alvor.
Nylig har Kristiansand Domprosti utviklet egne gudstjenester for mennesker med demens. Via en QR-kode gis det nå mulighet til å overvære en tilrettelagt gudstjeneste med fokus på nettopp sang og musikk for den som ikke har mulighet til å delta fysisk i kirken eller på sykehjemmets andakt. Om kort tid gjøres tilbudet tilgjengelig for hele landet. Dette er bare ett eksempel på hvordan retten til egen tros- og livssynsutøvelse i institusjon kan ivaretas.
Sang og musikk er med oss gjennom hele livet, enten det er gjennom deltakelse eller ved å lytte. Helt fra kirkas begynnelse har musikk vært uttrykk for glede og tilbedelse og en kilde til trøst og oppmuntring. Sangen bidrar i tillegg til samhørighet med andre. Den prioriteres og vil fortsatt hegnes om. Det er blant annet gjennom sangen og det såkalte Hel-arbeidet at kirka tilrettelegger for at alle mennesker, uavhengig funksjonsvariant, får en naturlig tilhørighet i fellesskapet. Nylig ble den nasjonale Hel-konferansen avholdt i Lund kirke. Over 200 deltakere fra inn- og utland, ansatte og frivillige, fikk lære nye verktøy til bruk i gudstjenesten. Ved å bruke ekko-sang (hermesang), kan den som har en utviklingshemming og/eller demens, er blind eller har nedsatt hørsel, har dysleksi eller er et barn som ennå ikke har lært å lese, delta sammen. Den norske kirke vil fortsette å jobbe mot visjonen om en hel kirke der alle får oppleve tilhørighet.
Korvirksomhet har sterk tradisjon i kirka, og den omfatter mer enn 1 000 kor for barn og unge og drøyt 600 voksenkor. Denne aktiviteten gjør menigheten til en stor aktør i det lokale kunst- og kulturliv.
Vi vil derfor rope et høyt hurra for alle våre kirkemusikere, prester, diakoniansatte og trofaste frivillige som er musikere, korledere, lydfolk og foreldre. Alle er de med og gjør en betydningsfull oppgave for at nettopp musikk og sangglede kan være for alle og hele livet. Hurra!
Rannveig J. Lyngroth, diakonirådgiver, Agder og Telemark bispedømme
Tone Klev Furnes, seniorrådgiver kultur, Agder og Telemark bispedømme
Inger Johanne Bolstad, rådgiver diakoni, Kristiansand kirkelige fellesråd
Sangglede hele livet
Gjennom tv-programmet, «Demenskoret», har vi sett hvor mye sang kan bety for mennesker med demens. Flere kvelder har vi fulgt kormedlemmene, og publikum har latt seg berøre og begeistre.
